Utvikler nye kraftledningsstolper

Takket være et tett og godt nettverkssamarbeid i TotAl-gruppen har Lena Metall musker til å utvikle nye produkter og hevde seg konkurransemessig.
Publisert: | Sist endret:

Vi er på Lena Metall på Bilitt på Lena i Østre Toten kommune. Bedriften har spesialisert seg på bøying av aluminiumsprofiler. Aluminiumsprofiler kjøpes inn i lange lengder og produktene skreddersys til kundens behov. 
Det kan handle om viltfangere på trailere, fotballmål, skiltbøyler, bøyde dørkarmer og teltrammeverk til Forsvaret. Og nå også aluminiumsstolper til kraftselskapene. Altså litt av hvert der aluminium kan brukes. Dessuten har Lena Metall investert i et helt nytt anlegg for pulverlakkering.

Ser store muligheter
Edvard Dysthe er daglig leder i Lena Metall. Han er også en av eierne. Han eier halvparten av bedriften, mens Stein Giæver eier den andre halvparten.
Den daglige lederen ser store muligheter for bedriften i stolpeprosjektet, selv om det dreier seg om rette stolper og ikke bøyde.
- Vi har riktignok spesialisert oss på bøying av aluminiumsprofiler, men vi må hele tiden utvikle oss og se nye muligheter. For en liten bedrift som vår er det helt avgjørende å satse på produktutvikling. Alternativet kan være avvikling, sier Dysthe.

Fordelene med klynge
Stolpeprosjektet er et godt eksempel på fordelene av å være med i en industriklynge som TotAl-gruppen.
- Det var Tor Holdø i gruppen som hadde den opprinnelige ideen til aluminiumsstolper, forteller Dysthe. 
Ei gruppe i TotAl-gruppen satte seg ned og diskuterte idéen og ble enige om at Lena Metall skulle utvikle produktet videre i samarbeid med to av de andre bedriftene i TotAl-gruppen; HAP (Hydal Aluminium Profiler), som er en av Skandinavias ledende leverandører av ekstruderte, bearbeidede og overflatebehandlede aluminiumprofiler og komponenter, og VP metall. VP metall har stor kompetanse på og kunnskap om bruk og bearbeiding av forskjellige metalltyper. Begge disse bedriftene ligger i industriparken på Raufoss og springer ut av det opprinnelige Raufoss-konsernet.

Idéen om kraftledningsstolper i aluminium ble lansert for det store regionale energiselskapet Eidsiva.
- De var interessert blant annet fordi dagens trestolper, som er kreosotbehandlet, er i ferd med å bli forbudt fordi kreosot inneholder giftstoff, forteller Dysthe.

God hjelp
Vestre Toten kommune ga god hjelp på veien i utviklingen av produktet fordi de stilte med omstillingsmidler til en forstudie.
- I forbindelse med dette prosjektet ble jeg invitert med i SMB-utvikling (Små og mellomstore bedrifter). Vi ble tildelt en konsulent fra SINTEF Bedriftsutvikling i Oslo som hjalp oss med å strukturere en forretningsplan for al-stolpene bl.a. ved å se på investeringsplanene i kraftmarkedet. Vi søkte også og fikk midler fra Innovasjon Norge til et forprosjekt for å utvikle selve produktet. Dermed kunne vi gå videre med tegninger og konstruksjoner av de planlagte stolpene, sier Dysthe.
Videreføringen i utviklingsarbeidet tok bedriften selv. Det dreide seg om utvikling av produksjonsverktøy, produksjon av prototyper og styrketester.

Klare i løpet av 2016
Nå er stolpene ferdig utviklet og ferdig testet. I tillegg til selve stolpene, har VP metall jobbet med tilbehør som klatresko og fallsikring, lineoppheng og bardunfester.
- Produktet ble lansert høsten 2015, sier Edvard Dysthe.
Aluminium-profilene som skal brukes produseres på HAP, mens tilpasning og bearbeiding skal skje på Lena Metall.
- Vi mener potensialet for dette produktet er stort. Bare Eidsiva skifter ca. 1.500 stolper pr år. På landsbasis dreier det seg om 10-12.000 stolper. Vi snakker derfor om et stort marked, og dersom vi klarer å få 10 prosent av markedet, vil det doble omsetningen ved Lena Metall, forteller Dysthe.

Avgjørende samarbeid
Han understreker at samarbeidet i TotAl-gruppen har vært helt avgjørende for dette prosjektet, slik det er for andre utviklingsprosjekter.
- Vi jobber sammen om konkrete idéer for å utvikle produkter i aluminium. Fordi vi er flere som står sammen kan vi bruke helt andre ressurser på nye markeder og nye produkter enn om vi sto alene. Det sier seg selv at en liten bedrift som Lena Metall ikke har ressurser nok til dette på egen hånd, sier han.
Dysthe sier at rollen til SINTEF Raufoss Manufacturing (SRM) er svært viktig.
- Den kapasiteten og de ressursene som SRM tilfører oss, er helt avgjørende for et slikt utviklingsprosjekt, blant annet når det gjelder beregninger, testing og dokumentasjon, sier han.

Stor fleksibilitet
At det er med en del større bedrifter i et nettverk som TotAl-gruppen har også betydning. Det gjør det lettere for de små å drive produktutvikling når de gjør det i samarbeid med de store.
- Vi som er små har dessuten den fordelen at vi er fleksible. Vi kan lett hoppe inn i nye markeder.

Edvard Dysthe ser lyst på fremtiden for Lena Metall. Bedriften har etter finanskrisen aldri hatt så mye å gjøre. En er heller ikke avhengig av oljesektoren, slik mange andre bedrifter er. Og stolpeprosjektet kan bidra til å løfte bedriften ytterligere.

Med fra starten av
Edvard Dysthe i Lena Metall var en av dem som bidro til å realisere og konkretisere TotAl-gruppen. Han som andre så at bedriftene hver for seg var for små til å ha nødvendige ressurser til produktutvikling og markedsbearbeiding. Men sammen kunne de være sterke nok.
- Vi så på mulighetene for samarbeid når det gjald produktutvikling, markedsføring, markedsutvikling og innkjøpsavtaler. Vi satset også på en god miks av små og mellomstore bedrifter, forteller han.
Nå, 15 år etter at TotAl-gruppen så dagens lys, er han ikke i tvil om at samarbeidet i gruppen har hatt en stor og avgjørende betydning.
- Det var et viktig skritt da vi fikk råd til å ansette en egen daglig leder. Vi har tatt et skritt opp en ny divisjon og fått en bedre struktur på samarbeidet. Det ville for eksempel være mye vanskeligere for oss som en liten bedrift å søke støtte i Innovasjon Norge hvis vi sto alene. Når vi er med i et slikt nettverk og har en klyngetilhørighet er jobben mye lettere, sier Dysthe.

Edvard Dysthe sier industriklyngen, med små og store bedrifter, var helt avgjørende for at miljøet med basis i det tunge Raufoss-miljøet fikk status som nasjonalt kompetansesenter (NCE) for lettmektsmaterialer og automatisert produksjon i 2006.