Fra kreosot til aluminium på Storforsheilinja

Strømstolpene som utgjør kraftlinjen mellom transformatorstasjonen i Mo Industripark, Storforshei og videre til Ørtfjellet, skal fornyes. Kreosotstolper byttes ut med aluminium
Publisert: | Sist endret:

Dette er bra for både miljøet, driften og kundene.

Mange aktører involvert
I løpet av sommeren ble den første høyspentstolpen i aluminium reist på Storforsheilinjen. Stolpen er tilpasset omgivelsene og flere aktører har vært med å utarbeide den.
– Det har vært en lengre prosess fra vi startet på å se på materialer som kunne erstatte kreosot til vi fikk reist den første stolpen. Vi har samarbeidet med Norconsult i Molde og Lena Metall AS. Sistnevnte, som er lokalisert på Østre Toten, har utviklet og produsert masten. Lena Metall samarbeider med industriklyngen i Raufoss Industripark. De har vært en utrolig god leverandør for å tilpasse produktet til vår kraftlinje. Vi er storfornøyde med alle involverte parter, forklarer driftsingeniør og prosjektleder i MIP Industrinett, Espen Moe.

I år vil bare denne ene stolpen bli reist for å kunne overvåke hvordan den reagerer på de skiftende årstidene gjennom høsten og vinteren.
– Vi er trygge på at dette vil være fremtidens strømstolpe og kommer til å bytte kreosotstolpene jevnt utover. Men vi ønsker å overvåke «pilotstolpen» en stund før vi gjør ytterligere innkjøp, forteller prosjektlederen.

Lettere å planlegge
Utskiftningen vil gjøre det lettere å utføre vedlikeholdsarbeid under spenningen på linjen.
- Ved arbeid under spenning, vil kunden ikke merke noe til avbrudd som er den største fordelen. Vi kan utføre vedlikehold i dag, men da må vi søke om utkobling og låse oss til bestemte datoer. Været kan også være en utfordring når du har statiske datoer å forholde deg til. Dette slipper vi når vi kan drive vedlikehold mens linjen er strømsatt og vi står da friere til å bestemme når arbeid skal utføres, sier Moe.

Miljøgevinst
Prosjektet har også en miljøgevinst. Kreosot har siden slutten av 1800-tallet blitt brukt til impregnering av trevirke for å forhindre råte. Men stoffet har et høyt innhold av tjærestoffer.
– Kreosot har vært forbudt i Frankrike siden april 2019 og det er sannsynlig at flere land følger etter. Enn så lenge er det lov i Norge, men det har vært diskusjoner og drøftinger om å innføre et forbud i nær fremtid. Ved å komme i gang nå er vi i forkant og bedrer vårt miljøfotavtrykk raskere enn mange andre nettaktører, smiler Moe.

Enklere montering
Storforsheilinjen er over 30 km lang og ble bygget i 1964. I 1976 sto linjen videre til Ørtfjell ferdig. De rundt 450 kreosotstolpene som utgjør linjen i dag, vil bli faset ut når tilstanden tilsier det.

– Aluminiumsstolpene er todelte og kan derfor enkelt fraktes på vanlig lastebil. De er lettere å montere og veier 315 kilo mens kreosotstolpene til sammenligning kan veie fire-fem ganger så mye og må fraktes i én del med spesialtransport. Montørene fra Frost Kraftentreprenør som reiste aluminiumstolpen for oss fortalte at den er lettere å klatre i og at håndtering av selve stolpen gikk betydelig enklere. Det forteller oss at ved et eventuelt havari kan vi agere raskere, forklarer prosjektlederen fornøyd.

Sparer vedlikeholdskostnader
Kostnadsrammen for årets vedlikehold på Storforsheilinjen er satt til 1 million kr. Vedlikehold er generelt en stor utgiftspost årlig for å sikre forsyningen og oppetid.
– Noen av kreosotstolpene må vi bytte ut etter noen få år fordi hakkespetten hakker seg inn i treet, selv med beskyttelse rundt stolpen. De hakker igjennom de fleste tiltakene som vi har gjort, men jeg tror ikke den vil hakke i aluminium. Jeg vil bli svært overrasket hvis den gjør det, forteller Moe.

Når tiden en gang er inne for å bytte ut aluminiumsstolpene, blir demontering både enklere og lønnsom.
– Stolpene vil da bli levert til resirkulering og kan bli til nye aluminiumsprodukter. Det er bærekraftig samtidig som vi får penger for å levere de inn. Det er nesten som å ha penger på konto, stråler Moe.

Om Storforsheilinjen

  • Er en 132 kV kraftlinje opp til Storforshei og Ørtfjellet
  • Bygget i 1964.
  • 30 km lang.
  • Ca 450 stolper utgjør linjen.
  • Var i utgangspunktet laget for å forsyne gruvevirksomheten med strøm.
  • Brukes i dag av Mo Industripark, Helgeland Kraft og andre små kraftprodusenter i området.